|
Je nŏch dem |
diese Seite
alle Seiten |
353 |
ăllei - ălloĕ |
allein |
Gŏŏsch ălloĕ hoĕm? - Nei nei, i găng it ăllei heim. |
354 |
är - ĕr |
er |
Ĕr hŏt gmunt, si wär drăă, no hŏt se ‘m gsait, daß är drăă isch. |
355 |
dăheim - dăhoĕm |
zuhause |
Bisch ăllei dăheim? - Noĕ, i bin it ălloĕ dăhoĕm. |
356 |
di - de |
dich |
I măăg de. - No măăn e di au. |
357 |
diĕr - dĕr |
dir |
Dees g‘heert dĕr it. - Diĕr abĕr au it. |
358 |
doĕ - duĕ |
tun, getan |
I hăn ĕm nints duĕ un doch hŏt‘s ĕm ebbis doĕ. |
359 |
du - |
du |
Kăăsch mĕr it fimf Mark leiĕ? - Du bisch guĕt, i hăn au nints. |
360 |
einĕr - oĕnĕr |
einer |
S isch oĕnĕr wiĕ dĕ ăndĕr. - Noĕ, einĕr isch ebbis bsundĕrs. |
361 |
haiß - hŏaß |
heiß |
Jetz wird‘s mĕr lăngsăm z‘haiß. - In Schrămbärg dunnĕ isch ĕs no hŏaßĕr. |
362 |
haißĕ - hŏăßĕ |
heißen |
Mir haißĕt Maiĕr. - ‘S kă au it jedĕr Millĕr hŏăßĕ. |
363 |
heim - hoĕm |
nach Hause |
Goosch ălloĕ hoĕm? - Nei nei, i gang it ăllei heim. |
364 |
i - e |
ich |
I măăg dees it. - Dees hăn e au no niĕ meggĕ. |
365 |
iĕr - ĕr |
ihr |
Dees kennĕt ĕr doch it machĕ! - Iĕr abĕr au it. |
366 |
ihm - ĕm - ‘m |
ihm |
Gheert dees ihm? - Noĕ, dees gheert ĕm it. |
367 |
ihrĕ - ĕrĕ - ‘rĕ |
ihr |
Gheert dees ihrĕ? - Jŏ, dees gheert ĕrĕ. |
368 |
Kaib - Kŏăb |
Kerl |
Ăn gnitzĕ Schwŏb isch ăn Kŏăb, di schlauĕ Schweizĕr sin Kaibĕ. |
369 |
măăg - măăn |
mag |
I măăg de. - No măăn e di au. |
370 |
mi - me |
mich |
Läck me ăm Arsch! - Du mi au! |
371 |
miĕr - mĕr |
wir |
Mĕr dädĕt dees glei mitnemmĕ. - Miĕr warĕt abĕr zerscht dŏ! |
372 |
miĕr - mĕr |
mir |
Dees dät mĕr gfallĕ! - Miĕr abĕr au! |
373 |
na - nab |
hinunter |
I găng in Schrămbärg nab in d‘Obĕrschuĕl. - Dŏ na will i it. |
374 |
ra - rab |
herunter |
Deă mĕr d‘Epfl rab. - I hăn se schŏ ra duĕ. |
375 |
saichĕ - sŏăchĕ |
pinkeln |
Beddsaichĕr sin au scheene Bloĕmĕ. - Was hen diĕ bloß mit sŏăchĕ z‘doĕ? |
376 |
Schdei - Schdoĕ |
Stein |
Isch dees ăn Grenzschdei oder ăn gănz gweenlichĕ Schdoĕ? |
377 |
schlaib - schlŏăb |
ungesalzen |
Wäge deim hohĕ Bluĕddruck därf‘s ruhig ă weng schlaib si. - Abĕr doch it so schlŏăb! |
378 |
si - se |
sie |
Er hŏt gmunt, si wär drăă, no hŏt se ‘m gsait, dass är drăă isch. |
379 |
si - sei |
sein |
Het dees si miĕßĕ? - Noĕ, sei het‘s it miĕßĕ. |
380 |
von - vun |
von |
Von miĕr ăus kennĕ mĕr jetz vun dem Kuĕchĕ ässĕ. |
381 |
waiß - wŏăß |
weiß |
Dĕ eine waiß ĕs, dĕ ăndĕr wŏăß ĕs halt it. |